NyNorsk Messingkvintett består av Erlend Aagaard-Nilsen, trompetist i Kringkastingsorkestret, og Jørgen Arnesen, Daniel Kjellesvik, Ingebjørg Bruket og Berger Iver Færder, alle frilansmusikere med utbredt erfaring fra orkestre og ensembler i Norge og Skandinavia. Ensemblet satser på ny musikk og sjangeroverskridende prosjekter, og har siden debuten i 2016 urfremført hele 15 verk av blant annet Therese Birkelund Ulvo, Ørjan Matre og Nils Henrik Asheim. Gjennom samarbeid med artister som Tora Augestad, organist Anders Eidsten Dahl, skuespiller Ivar Nergaard og kontratenor Sean Bell har de på kort tid skapt seg et repertoar med et variert og særegent lydbilde. Ensemblet har med gjestet Only Connect Festival of sound, BrassWind og Egil Hovland-festivalen, og spiller i 2019 inn sitt debutalbum på LAWO Classics.
Pinquins er en grenseoverskridende slagverktrio i stadig utvikling, som er opptatt av å utfordre og utvide formatet de jobber innenfor. De bruker kropp og stemme som en naturlig del av sitt instrumentarium, og samarbeider med komponister og utøvere både fra samtidsmusikken og andre sjangere. Med sitt svært visuelle repertoar og sin unike sceniske tilstedeværelse, har trioen gjort seg bemerket som et av de mest nyskapende unge ensemblene på den norske samtidsmusikkscenen. Trioen består av Sigrun Rogstad Gomnæs, Johanne Byhring og Ane Marthe Sørlien Holen. Jennifer Torrence er vikar for Byhring, som for tiden har fødselspermisjon.
Nils Henrik Asheim (f. 1960) er en komponist som kombinerer sitt arbeid med et virke som utøver, og samarbeider jevnlig med andre kunstnere i prosjekter hvor romlige og teatrale elementer er integrert. Asheim begynte som elev av komponisten Olav Anton Thommessen og hadde en tidlig komponistdebut som 15-åring. I 1978 ble han tildelt EBUs Rostrum-pris for verket Ensemblemusikk for 5, og etter dette utdannet han seg som organist og komponist ved Norges Musikkhøgskole og Sweelinck-konservatoriet i Amsterdam. Siden 1991 har Asheim bodd i Stavanger, hvor han har spilt en aktiv rolle som komponist, utøver og administrator, blant annet som den sentrale drivkraften bak opprettelsen av det alternative kultursenteret Tou Scene. Fra september 2012 er Asheim ansatt som organist i Stavanger Konserthus.
Hornflowers (WP) består av en rekke korte episoder, som en samling blomster eller planter. Gjennom denne serien av miniatyrer utforskes messingkvintettens muligheter til nyanser og fleksible melodiske fraser.
Ofte får ett av instrumentene ta hånd om å tegne en hovedkontur, mens de andre danner et bladverk rundt denne.
Et stykke for de små forskjellene, mangfoldet og de mange artene.
Therese Birkelund Ulvo (f. 1982) er en av landets ledende unge komponister og er kjent for å arbeide i tett prosess med utøverne hun skriver for. Hun har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole og Guildhall School of Music and Drama i London. Hun blir beskrevet som en utøverkomponist: Hun arbeider med mennesket, i stedet for et instrument, i tett prosess med utøverne hun skriver for. Musikken er inspirert av andre kunstfelt, som film, tekst og lydkunst. Hun har et nært forhold til norsk tradisjonsmusikk, der man kan finne både det mikrotonale, det rapsodiske og åpne former. I tillegg til sitt virke som komponist er hun aktiv i mange verv og roller i kulturlivet, blant annet som plateprodusent. Ulvo har siden 2014 hatt den kunstneriske ledelsen for Hardanger Musikkfest sammen med Tora Augestad. Hun er også festivalsjef for Nordic Music Days som i 2019 arrangeres i Bodø.
The Elephant Bird (2019)
Elefantfuglene var en gang et vanlig syn på Madagaskar. De veide minst et halvt tonn, var rundt 3m høye og la gigantiske egg, som var større enn dinosaurenes. Fuglene hadde massive bein, klør og lange, kraftige nakker. Elefantfuglen døde ut for tusen år siden og fikk navnet sitt fra Marco Polos tekster. Like etter at fugler ble til, mistet noen arter sin evne til å fly. Hvorfor skjedde dette?
Da musikerne ble plassert rundt i det vakre rommet i Grønland kirke fikk meg til å tenke på den største fuglen som noen gang hadde levd. Alle musikerne står vendt mot midten av rommet, og noe skjer der. Alle lydene har et møtepunkt, og noen ganger prøver de å fly – men de kan ikke. De gjør det nesten – men de er for store. For tunge. De kan flakse, men kommer seg aldri helt opp fra bakken.
Grønland kirke har en fantastisk akustikk, og det er et rom å bremse ned i. Det musikalske materialet trenger tid til å flakse rundt i rommet og bygge en sterk skapning i midten. Siden musikerne ikke kan se hverandre, brukes det spesielle signaler og hint til å kontrollere timingen og følelsen.